Our little baby Julie

                                                               My precious little baby,

I have loved you from the start.

You are a tiny miracle

Laying closely to my heart.

Each day I feel your presence,

Each day you quickly grow,

Each day your heart beats softly,

As only I could know.

So, I’ll keep this in a special place

And remember each year through,

Of this special time in my life

In the months I carried you.

Den 22.2 2013 kom vår lille vakre Julie til verden i Houston, Texas. Hun var 2830 gram og 50,5 cm lang. Hun er født på Methodist West Houston Hospital kl 09:04 amerikansk tid. (Det vil si 16:04 i Norge). Den samme dagen, bare noen timer etterpå, kom mormor og morfar på besøk, "godt timet" på prinsessen vår sin fødselsdag<3 

Det hele startet natt til fredag 22.2.13 kl 02. Jeg våknet av at riene startet, og etter noen dager med maserier var jeg ikke lengre i tvil om at dette var "the real stuff". Jeg kjente det igjen fra sist. Jeg vekket min bedre halvdel kl 03, tenkte det var greit at han også var forberedt på det som skulle skje;-)

Riene kom hyppig, så allerede kl 06 stod vi opp og begynte å gjøre oss klar. Malin måtte plasseres hos våre gode venner, Agathe og Ole Petter, noe som var godt planlagt på forhånd. De skulle kjøre storesøster til barnehagen.

Malin og Jonas skal ha cowboy dag i barnehagen.
Agathe har pyntet og ordnet siden vi har en baby
som kommer snart;-)

Vi ankom sykehuset, Methodist, ca 07:30. I resepsjonen ble jeg spurt om dette var planlagt keisersnitt, eller vanlig fødsel. Det er mye vanligere med keisersnitt her, og det er nesten sånn at du kan velge hva du ønsker.

 Jeg ble selvfølgelig fraktet i rullestol, noe som er obligatorisk, og ført inn på et undersøkelsesrom. De fant raskt ut at jeg var i fødsel med hyppige rier og 6 cm åpning. Jeg fikk veneflon (noe som ikke er vanlig ved normalfødsel hjemme) og ført til fødestuen som lignet et hotellrom. Forskjellen var at det var alle slags monitorer, i.v apparater og andre medisinske hjelpemidler.

Jeg skal selvfølgelig ikke gå i detalj på fødselen, men alt var veldig profesjonelt hele veien. De passet godt på meg, motiverte og støttet sammen med Eirik, og helt mot slutten ble min private fødselslege kontaktet for å ta i mot Julie. Dette er den samme legen som har fulgt meg siden uke 26 da vi flyttet til Houston. 

Det var en utrolig trygghet siden hun visste om hele min sykehistorie, hvordan min forrige fødsel hadde vært ol. Jeg hadde fått et forhold til henne. Jordmødrene spurte underveis om jeg ville ha epidural, men da jeg ikke var kapabel til å ta avgjørelsen selv, ringte de til Dr; Doan for å konferere.  Hun motiverte meg til å ikke ta epidural, men til å gjennomføre fødselen naturlig, slik som jeg hadde gjort med Malin. Det er jeg veldig glad for at hun gjorde.

Kl 09:04 kom Julie  til verden. Vår nye vakre prinsesse. Hun var 2830 gram og 50,5 cm. Vi var så utrolig lettet, vår amerikanske statsborger var helt perfekt<3

Da fødselen var over, dro legen igjen. Eirik og jeg fikk bestille mat fra A la carte meny, og vi fikk hvile sammen med vår lille jente i mange timer på vårt eget ”hotellrom” med tv og dobbeltsengJ

Konklusjonen min er at det norske helsevesen har en lang vei å gå når det gjelder enkelte rutiner og ikke minst fasiliteter. Ellers føler jeg at det er mye det samme å føde i Amerika som i Norge. 

Jeg følte meg veldig ivaretatt hele veien. Amerika er jo kjent for skjema og underskrifter, og dette var intet unntak. Noen ganger følte vi oss også litt i overkant ”passet på”, med temperatur og blodtrykksmåling hver time på en frisk barselkvinne. Nå vet ikke jeg om dette er fordi det er privat og gjennom forsikringsordning at man har det slik, men i Amerika kommer man ingen vei uten helseforsikring uansett!

Så dersom noen tenker på å føde i Amerika, ikke vær redd for det, bare sørg for å ha forsikringJ

Nå er det altså gått nesten 8 uker siden Julie så dagens lys for første gang. Det har vært 8 travle uker, med besøk av mormor og morfar, Norgesbesøk og besøk av Onkel Tommy og Tante Hilde. Jeg føler jeg får nytt prinsessen sånn innimellom, men det skal bli litt godt med roligere dager også...

Hun vokser så fort og vi ser utvikling hver eneste dag. Malin er stolt storesøster som passer på at hun har teppe på seg, sutten i munnen og blir veldig lei seg og ”beibi” når hun gråter. 

Da blir det ofte sympatigråt;-)

Vi har allerede rukket å døpe henne, det gjorde vi i Norge da vi var der. Sammen med familie og venner hadde vi en fantastisk dag på Voss. Tusen takk til alle som kom og for all hjelp denne dagen<3

Utsikt fra fødestuen:-)

Ankommet sykehuset, 2 timer før Julie kommer til verden.
Tapper mellom riene;-)

Sliiiten, men gjennomført sammen med Dr; Doan<3

Så fersk som man kan få det...
Velkommen Julie.

Hva venter deg ute i verden, lille skatt?

Stolt pappa til en ny velskapt jente

Veldig stolt storesøster som gjerne ville holde og kose
 og se på henne hele tiden.

Stolt morfar ankommet Houston bare
5 timer etter fødselen. Snakk om timing<3

Første bilde av vår familie på fire:-)

Jentene våre<3

Rommet vi bodde på.
Klar for avreise etter 72 timer på sykehuset.

Jentene Bøe Solberg

Klar for sitt første hjem i Houston.

Føler meg i tipp topp form,
men måtte kjøres ut i rullestol.. Snakk om å
få seg en god latter...

Min rosa rullestol...

Takk for meg og takk for all hjelp Methodist.

Oi, skal du faktisk bo her også...?
Storesøster er noe skeptisk..

Med to så flotte jenter er vi nå en familie på fire som skal
fortsette å leve og utforske livet her i Houston.

Jeg håper ikke neste innlegg i bloggen tar like lang tid å få ut. Jeg har mye jeg vil skrive om:-) Kos dere med lesning og takk for at dere følger oss:-)

Cathrine

XXX